Jeg leser moteblader regelmessig, jeg liker å følge med og bli inspirert. Av de norske liker jeg Elle og Costume best, og blant de utenlandske er Vogue en favoritt. Men jeg må litt rødmende innrømme at det “motebladet” jeg blir mest begeistret av, er H&M magasinet.

Bladet gjør egentlig ikke så mye revolusjonerende. Det er inspirerende motereportasjer, intervjuer med interessante og relevante folk innen moteverden, og en følelse av å være med i verden: Sjekk hva som rører seg i Miami! Se hvordan mote-illustratørene jobber. Rydd opp i garderoben. Men magasinet har helt tydelig knyttet til seg dyktige fagfolk, både designere og journalister/ markedsførere med innsikt i journalistikk: Her er noen nye layout-grep, morsomme småsaker og spalter jeg ikke har lest i 20 andre moteblader. H&M magasinet evner å gjøre noe nytt, og det er herlig. 

H&M magasinet
er heller ikke det eneste gratismagasin som har noe for seg. Jeg har med interesse
fulgt katalogproduksjonen til interiørkjeden Home & Cottage. De har
klart å begeistre lesere til den grad, at katalogene er like
etterlengtede som neste utgave av favorittbladet. Det er vel også en grunn til at Ikea-katalogen er verdens mest leste trykksak.

Felles for disse produktene, er at de vet hva som skal til for å treffe lesere. Som leser er jeg fornøyd, jeg får et bra produkt. Som journalist blir jeg betenkt, på så mange nivå. Men jeg sier som Ivana Trump: Don´t get mad. Get everything. Eller med andre ord, det nytter ikke å klage over det markedsførerne får til, vi må bare bli bedre.

Som bransje kan magasiner lære mye av markedsførerne, særlig den delen som lager kataloger. For det første har katalogprodusentene drevet mye av utviklingen på nett. Flip-funksjonen på nett ble utviklet
for kataloger, og jeg gjetter at godt over halvparten av innholdet på
nettmagasinplattformen issuu.com er kataloger. Hvorfor er ikke flere blader på nett? Legg ut hele arkivet med flip-funksjon. Det er mer å vinne på god markedsføring, enn det man taper på ikke å få betalt.

Disse gratisbladene, eller katalogene, gjør bare en ting: de bygger opp under en merkevare – en vare som er noe annet enn magasinet i seg selv. Når magasinet skal være merkevaren er jobben mer komplisert, vi kan ikke lage et gratisblad for å promotere bladet vi vil ha  betalt for. Vi må bygge opp under merkevaren på andre måter. I mange år har bransjen støttet seg til lesernes lojalitet og sin egen autoritet. Disse konseptene er på vei ut. Autoritetene finnes nå overalt, og leserne er illojale.

Å legge ut arkivet på nett vil være et steg på veien mot å bygge merkevare, rett og slett gjennom tilstedeværelse. Annen tilstedeværelse på nett er også viktig, dog et vanskelig tema. Magasinbransjen følger nettutviklingen nøye, og alle er på nett. Men det skjer lite og sakte. I mellomtiden gasser markedsførere seg med sosiale medier og forum, blogger, innovative nettsider og flip-kataloger. Jeg tror magasinene hadde tjent på å være mer frampå i utviklingen på nett. Ikke at vi skal glemme print, det er tross alt det vi er gode på. Men for å bli bedre, skal vi holde øye med gratismagasinene.