Jeg sluttet i jobben min som redaksjonssjef i bladet BoligDrøm for fire uker siden, og nå skal jeg være frilanser.

Dette er mitt nye kontor. Gjemmekontoret.

Å slutte i Egmont var min helt frivillige avgjørelse, som føles viktig å understreke i en tid med kraftige nedbemanninger i bladbransjen. Viktig fordi det er stor forskjell på å ha tatt valget selv og å måtte forholde seg til at andre tar livsviktige valg for deg. Jeg var bare klar for å gjøre noe nytt.

Utover dette – at valget er mitt eget – får jeg mange spørsmål fra tidligere kolleger om hvordan det er å være frilanser. Eller, de spør om penger. De lurer på om det er lett å få jobber, hva prisnivået er og mange spør hvor mye jeg må tjene for å matche det jeg tjente i fast jobb.

Svaret på det første spørsmålet er egentlig ja, det er relativt lett å få jobber – forutsatt at du er villig til å ta de jobbene som kommer til deg. Å svare på de andre spørsmålene er heller ikke så vanskelig, egentlig.

Prisnivået for frilansere i dag er det samme som sist jeg var frilanser, i 2009. Tøffe tider i bransjen er adskillig tøffere for flilansere enn faste ansatte altså, som har hatt lønnsvekst lik konsumprisstigningen. Derfor har vi som har jobbet i faste stillinger i bladbransjen kjent på prispresset med et lite ubehag. Men før nå har prispresset for oss handlet om kutt i sideprisbudsjett, økt fokus på gjenbruk av stoff og innkjøp fra utlandet. Før nå. Nå skal Egmont outsource innholdsproduksjonen og Aller skal … noe lignende. Ikke rart mine kolleger (og jeg) lurer på hvordan dette skal gå. Vi blir alle frilansere.

Og hvordan går det?
La meg være konkret, siden det er priser og penger vi er opptatt av. Jeg hadde en månedslønn på rundt 50 000 kroner brutto, som fast ansatt redaksjonssjef i Egmont Publishing. I tillegg ivaretok Egmont mine pensjonsavtaler, forsikringer, feriepenger og telefonregningen – for å nevne bare noen fast ansatt-goder. For å dekke opp dette må jeg derfor tjene minst 18 000 kroner brutto i uken.

Dette er ikke umulig. Oppdragene jeg har fått hittil betaler meg rundt 4000 kroner per dag, som vil si 20 000 kr brutto i uken, forutsatt at jeg greier å hente inn nok jobber.

Det greier jeg ikke ennå.

For å hente inn jobb krever tid og energi. Jeg er faktisk overasket over hvor mye mental energi det krever. Jo, jeg var forberedt på dette, men det overrasker meg likevel. Dessuten er konsekvensen at de 18 000 kronene jeg trenger per uke, må jeg tjene inn på fire dager, slik at jeg kan ha en dag til administrering. Det vil si at jeg må tjene 4500 kroner per dag, og det gjør jeg jo ikke. Jeg tjener fortsatt 4000 per dag, og hvis jeg tar meg en dag til administrering sitter jeg igjen med 16000 per uke. Det er ikke nok, så jeg tar på meg jobb den femte dagen også, og flytter administreringen til kvelder og helger. Det betyr i praksis at jeg jobber seks dager i uken, slik at de 20 000 kronene jeg tjener må deles på seks arbeidsdager, som gir en dagsinntekt på 3330 kroner.

Må man ha enkeltmannsforetak?
En annen ting mange kolleger spør meg om er selskapsform og fakturering. Her har jeg ingen ekspertsvar, men regnestykke over tar utgangspunkt i at jeg fakturerer fra mitt enkeltmannsforetak. Saken blir en helt annen om du kan levere honorarkrav, slik svært mange frilansjournalister fortsatt gjør. Leverer du honorarkrav trekkes du i skatt, du tjener pensjonspoeng og du har krav på feriepenger. I realiteten lønner det seg fort, pluss at det er enklere. Du slipper å tenke på regnskap og skatt og moms og slike slitsomme ting. På minussiden glemmer du da å tenke på pensjonssparing og forsikring, og husker du egentlig å kreve feriepengene du har krav på? Mitt råd er at du tar deg tid og råd til å snakke med en regnskapsfører eller en rådgiver, slik at du kan gjøre det som er best for deg.

Lykke til som frilansere!