Alle blader har en leser. Noen definerer sin foretrukne leser strengt, hun kan til og med ha navn og utseende. Andre har en løsere kontur. Poenget med leseren er uansett at hun skal vise vei i jungelen av stoff man kan fylle bladet med. Man spør seg: er dette noe for vår leser?

Hun er altså et nyttig verktøy, men er man ikke forsiktig i sin omgang med denne foretrukne leseren, blir hun fort en hemsko som står i veien for riktig utvikling og overraskende innhold. 
Derfor liker jeg å huske den amerikanske forfatteren Joyce Carol Oates* formaning om leseren:

Flere gode tips fra Joyce Carol Oates hos Brainpicker.

*: Amerikansk forfatter, født i 1938. Spesielt kjent for bøkene Black Water (1992), What I Lived For (1994) og Blonde (2000) – alle nominert til Pulizerprisen.