Når Egmont nå prøver å etablere en ny standard for innholdsproduksjon, kaller en av leverandørene samarbeidet for et opplæringstilbud til frilansere. Det er jo interessant.

Egmont forsøker seg på en outsourcing-modell for innholdsproduksjon. Det blir spennende å følge med.

Egmont Publishing har nylig sagt opp rundt 40 ansatte, mange av dem journalister, for å møte utfordringene i magasinbransjen. De har aldri lagt skjul på at de ser det som like enkelt å skaffe innhold ved å kjøpe det fra frilansere. De avviser også at dette er kynisk, for Egmont handler det om å tilpasse seg en ny medievirkelighet.

Restriksjonene i arbeidsmiljøloven, at man ikke kan si opp ansatte for så å kjøpe samme tjeneste fra frilansere, bekymrer ikke Egmont. For det første har alle foruten 4 personer forlatt firmaet frivillig (sluttpakker anses ved lov ikke for oppsigelser), for det andre tenker ikke Egmont å kjøpe samme tjeneste – altså innhold – fra frilansere. For å være på den sikre side har de jobbet for å få dannet cooperativer av frilansere, som kan levere innhold til forlagets mange magasiner. Nylig har de derfor inngått avtaler med byråene Content House, Cloud media og Spetakkel forlag for innholdsproduksjon.

Blant de jeg har snakket med både i Egmont, Content House og Spetakkel er det ingen som vet helt hvordan dette samarbeidet skal fungere i praksis. De kaller avtalene “intensjonsavtaler”, som må bli til underveis. Slik er det ofte med nye løsninger, men både frilansere og faste ansatte som skal sørge for innhold til forlagenes blader er spente på samarbeidet. Mye er uklart, og det store spørsmålet er pris. Hvem skal ta regningen på mellomlegget, som innholdsleverandørene representerer?

I et intervju med DN sier Spetakkel forlag helt tydelig at ingen frilansjournalister kan forvente økte priser framover. Det er ikke så mange som sitter med slike forventninger, men nettopp av den grunn er det heller ikke mange frilansere som villig vekk sier fra seg deler av honoraret til en mellommann. Spetakkels sjef Einar Røhnebæk Tunold påstår også at de frilanserne han kjenner bruker 1/3 av sin tid på administrering av oppdrag, en jobb de slipper å gjøre ved å samarbeide med dem. Ingen av frilanserne jeg har snakket med kjenner seg igjen i beskrivelsen. Selv vil jeg anslå at 15-20% av min tid går med til administrering, og jeg er ny frilanser uten etablerte forhold.

Det er uansett et poeng. Dersom Spetakkel forlag kan gi meg nok jobber som jeg kan få unna raskt nok til å veie opp for honorarkuttet, slik at jeg sitter igjen med samme inntekt, er ikke scenariet urealistisk. Og dette er målet, for både Egmont og innholdsprodusentene. Som virkemiddel til å nå målet tilbyr Egmont verktøyet PagePlanner 4, der frilanserne skriver rett inn i ferdig tilpassede maler.

Del to av utfordringen er å produsere riktig innhold på kortere tid. Spetakkel forlag kommer med en interessant påstand i DN-intervjuet: De mener at de skal hjelpe frilanserne til å bli flinke og levere godt innhold. Min første reaksjon er at det er en ganske modig påstand å komme med til en gjeng erfarne frilansere, mange av dem med årevis av erfaring fra en bladbransje Spetakkel forlag ikke kjenner. Men med seg på laget har de fått mine tidligere kolleger fra Bonytt, som både har godt med erfaring fra magasinbransjen, og – viktigere – i å motta innhold fra frilansere. Jeg har også slik erfaring, så jeg vet hva Spetakkel sikter til med sin uttalelse. Det ligger nemlig et stort forbedringspotensiale i effektivisering av godt og tilpasset innhold, selv fra erfarne frilansere. Men en god porsjon av dette effektiviseringspotensialet ligger hos bestiller, ikke hos frilanserne som leverer. Ingen kan levere godt og tilpasset innhold, hvis de ikke vet hva som er forventet.

Med denne løsningen tilfaller jobben med å sørge for at bestillingene er gode nok de nye innholdsprodusentene. Dette er ingen liten jobb, og den må betales for. Det vil si at byråene må sitte igjen med god nok andel av betalingen, til at de har råd til å bruke tid og krefter på gode bestillinger, god tilrettelegging for frilansere.

Uansett, det blir spennende å følge med på utviklingen. Men med mindre Egmont Publishing pålegger sine innkjøpsansvarlige (som er det nye navnet på redaksjonssjefer der) til å bruke innholdsleverandørene, skal disse få jobbe hardt for å overbevise etablerte frilansere både om at de har noe å lære dem, og om at det er verdt å ta lønnskutt for å få jobber via dem. I alle fall i stor nok grad til at det blir lønnsom forretning for byråene.